C.S. Lewis skrev en gang:
"Alle sier at tilgivelse er bra, helt til de selv får noe å tilgi."
Desverre er det slik at når vi virkelig trenger den, er tilgivelsen oftest fjernest.
Dermed straffer vi oss selv, om og om igjen,
ved å la sinne og motvilje stjele kraften fra våre sinn,
for urett som andre har begått.
Livet er en gave som må vernes og deles.
Men nekter vi å tilgi, vil de negative følelsene sperre for utvikling og vekst.
Her kommer jeg med noe som kan hjelpe,
gjennom de vonde stundene, når hevnlysten overskygger kjærlighetens kraft.
Den kan hjelpe å finne sjelestyrke, unngå bitterhet og greie å tilgi.
1. Å tilgi betyr å gi etter uten å knekke, å være sterk nok til å motstå urettens byrder
og samtidig kunne rette seg opp igjen.
Forsøk å tilgi.
2. Livet er aldri perfekt, og ofte urettferdig.
Tigi livet når det nødvendigvis mislykkes en gang i blant.
3. Tilgi deg selv -
for alt du ønsker at du ikke hadde gjort,
for alt du ønsket du hadde gjort, for ikke å være deg selv fullt og helt, og for at du bare har vært deg selv.
4. Å tilgi seg selv renser sjelen,
skyller vekk skammen og skyldfølelsen.
Det vil gi deg kraft til å tilgi andre.
5. Du har rett til å føle deg trist,
bedratt og sint når du er blitt såret.
Forstå, godta og gi uttrykk for slike følelser.
Å undertrykke dem betyr bare at de vil dukke opp igjen et annet sted til et annet tidspunkt.
Utdrag av : David W Schell ( Kommer mer. )